Hallelujah!

Et misbrukt og forslitt omkved, jeg vet, men det kommer av seg selv, og jeg greier ikke å stoppe det. Det kommer igjen, og igjen. Jeg hører meg selv utstøte det høyt og hemningsløst, og prøver å fylle det rommet som snart sprenges av uttrykkstrang med noe mindre svulmende og klisjefylt, ja simpelthen noe mindre, men det eneste som kommer ut av munnen min er nettopp denne lyden. For det er mer en lyd enn et ord, og jeg omdefinerer herved disse fire stavelsene vi uttaler som Ha-le-lu-jah og kaller dem ...-...-...-... (les: vellyd fylt til bristepunktet av salig takknemlighet).

Altså - jeg har spist Englebarn til frokost. ...-...-...-... !
Et par dusin varme, smørmyke, runde, tykke, vennligsinnede, forførende små kjeruber har lagt seg bløtt mellom tungen og ganen min som balsam fra hinsides oven.

Og disse himmelske øyeblikkene skyldes forberedelsene til kveldens feiring av "Frokost", en storstilt produksjon av Rosmarinpuré til miniatyrknekkebrødene som står i ovnen. Det hele startet i går ettermiddag da en stor pose (500 g) smørbønner (butter beans) ble lagt i en bolle vann for bløtlegging. Tidlig i morges helte jeg fra bløtleggingsvannet og la bønnene over i en stor, tykkbunnet kjele som jeg fylte med vann så det dekket bønnene med 4-5 cm, og satte på komfyren. Da det hadde kokt noen minutter, fjernet jeg alt det hvite skummet som hadde lagt seg på toppen, hadde 3 friske greiner rosmarin, 1 ss uraffinert Atlanterhavsalt og 2 dl olivenolje i gryten og skrudde ned varmen til putre-temperatur. Det hele småkokte en times tid mens resten av folket her gjorde seg i stand til dagens dont. Før jeg gikk ut for å høre trost og stær i bjørka, skrudde jeg av platen så de små håpefulle skulle få en stille stund i fred. Og det var da jeg kom hjem fra runden min at jeg plukket opp en øse full og lot meg forføre av de nyvåkne basunenglene. Jeg sier det igjen: ...-...-...- !

Da denne euforiske rusen hadde lagt seg en smule, løftet jeg alle smørbønnene med en hullsleiv over i en stor bolle og moste dem til en glatt og silkemyk krem med stavmikseren. Innimellom spedde jeg på med kokekraften. Så knuste jeg en god neve frisk rosmarin sammen med en liten ts uraffinert salt og en solo-hvitløk i morter til en jevn og grønn pasta som jeg blandet inn i bønnemosen. Så var det nedi med en liten prøveskje, og  ...-...-... !

Rosmarinpuréen står nå på benken sammen med noen solide porsjoner Appelsintapenade, Persillefeta, Ostefri Pesto, Fikenmarmelade med valnøtter og en diger papirpose full av knøttsmå munnfull-knekkebrød og venter på en båt til byen i ettermiddag når de skal vise alle festdeltakerne på Sound of Mu at en frokost kan være så mangt.

Og du er fortsatt hjertelig velkommen!

Vil du sette snabel på Englebarna og lage Elefantbønner, finner du oppskriften på det og mange andre herligheter du kan lage med store hvite bønner i "Bønner og linser".